Avisa Romsdal 10-04-2007

Svein Magne Melsæter samler på mye rart.
Vi kunne skrevet om det første norske Donald-bladet eller komplette myntsamlinger,
men dette skal handle om kjøretøy.
Dermed blir det Opelsamlinga vi konsentrerer oss om her.


Undertegnede og fotograf rullet opp på tunet til Svein Magne Melsæter
siste lørdagen i februar. Småbruket heter Vollbakken og ligger i Malmedalen
like før krysset ved bomstasjonen. Her bor det fire generasjoner Melsæter,
noen hunder og et ikke ubetydelig antall Opler.

Hele slekta

– Interessen for Opel har jeg fått inn med morsmelka.
Både bestefar og far kjørte kun Opel,
og siden de kjøpte ny bil annen hvert år kan du jo tenke deg
hva som var fast samtaleemne på gården, smiler Svein Magne,
som i dag er den stolte eier av hele syv Opler.

– Hvilken modell er det som ligger ditt hjerte nærmest?

– Det må være Opel Ascona B. En bil som mange kjenner som den ultimate
rånebilen på 80-tallet. Men for meg skal det helst være så originalt
som overhode mulig. Du finner ikke noe styling eller trimma motorer i mine biler,
forteller Svein Magne.

Rånebil

Vi småfilosoferer litt rundt den enorme interessen det var for disse
bilene på 80-tallet og kommer frem til at noe av grunnen måtte være Ascona 400.
Dette var en rallyutgave som ble produsert i 260 eksemplarer og fremsto som
drømmebilen med stor D for 80-tallets rånere. Og siden tilgangen
på stylingsett var stor, gjorde nok dette sitt til at bilen ble fryktlig
populær blant ungdommen.

– Siden vi snakker om rånekulturen på 80-tallet så var det jo slik at det
var stor forskjell fra sted til sted når det gjaldt valg av bil.
I Aurosen var det jo den såkalte «Aurosenporscha» som
gjaldt, også kalt Ford Granada, i Malmefjorden kjørte man Opel,
mens på Farstad var Honda førstevalget.

– Hvorfor tror du det ble slik?

– Vanskelig å si, men det kan jo ha noe med at de råeste gutta ble
forbilder for resten av bygdas fartsglade sønner, sier Svein Magne.

Han startet karrieren med en stylet Ford Escort Mexico.
Det var den første og siste Forden og den ble etterfulgt av flere
Mitsubishi Colt Sigma Galant. Men fra slutten av 90-tallet har det
kun vært Opel som har rådet grunnen på småbruket.

– I 1997 tok ryggen kvelden og da måtte jeg finne på noe å holde på med.
Jeg begynte da å kjøpe og selge Opler, noe jeg har holdt på med til i dag.
Vi er en liten gjeng bilgale kompiser som i dag har rundt 40 Opler til sammen,
og i den anledning vil jeg gjerne benytte anledningen til å spre litt
blest om Opelregisteret.

Interesseklubb

Opelregisteret er en klubb for alle med interesse for nye og gamle Opler.
I Møre og Romsdal har klubben rundt 100 medlemmer,
men Svein Magne og fire andre har også startet en lokal avdeling med
faste møter en gang i måneden.

Her prekes det Opel over en varm kopp kaffe, planlegges turer til Opeltreff,
samtidig som medlemmene hjelper hverandre med å mekke.
Du finner mer om klubben på www.opelregisteret.no

– Mye av gleden med å drive med dette er jo prosessen fra man finner
en aktuell bil til doningen står på tunet. Denne prosessen kan gjerne ta et halvt år.
Man skal jo mase litt på pris, vurdere kjøpet frem og tilbake og
selvfølgelig hente bilen da. Da drar vi gjerne flere stykker og tar det som
en trivelig kompistur.

Langtur

– Den siste bilen jeg kjøpte var en Opel Senator 3.0i CD.
Bilen sto på Senja og er jo en skikkelig grombil med alt av ekstrautstyr.
På turen tok vi en liten svipptur nedom Oslo der det var medlemsmøte i Opelregisteret.
Vi skulle også hente en bil som skulle nordover.

– Enden på visa ble en kjøretur på 3.700 km, på glatt vinterføre.
Vi kjørte fredag ettermiddag og kom hjem på tirsdag ettermiddag.
Jeg tror nok det er personlig rekord, smiler Svein Magne,
som minner om at alle Opelglade er hjertelig velkommen i klubben.

av Tormod Skotheimsvik
10.4.2007
Foto: Lars Bernhard Lønseth
Avisa Romsdal