Jakten på en Ascona A del 3.

 

 

Jakten fortsetter.

 

Torbjørn hadde funnet en annonse på nettet om at det var en Ascona A til salgs

I Tomrefjord en halvtimes kjøring og en halvtime med ferge unna.

Han hadde snakket med eieren og vi skulle ta oss en tur for å se på bilen.


Etter at vi hadde med nød og neppe rukket ferga og seilt en drøy halvtime med ferga

Så begynte vi å nærme oss der hvor bilen sto, etter litt frem og tilbake så fant vi bilen

Og fikk tatt en titt, dette var heller ikke noe stort syn for øyet, men den startet og gikk i alle fall. Det var en del rust på denne bilen også, blant annet i dørken og kanaler, og det var gjort noe tidligere sveisearbeid på den som også trengte en del tilsyn før en kunne si seg fornøyd.

 

 

Så det ble ikke noen handel denne gangen heller.

Selgeren av Asconaen hadde også en Rekord E2 til salgs og den var mye bedre, men vi lot det bli med titten.

 

Torbjørn hadde også fått høre om noen gamle Opler som sto på ett gårdsbruk og dit måtte vi jo innom for å se på. Vi fant greit frem dit og der var det ikke bare Opel som sto på tunet.


Det var alt fra gammel peugeot, datsun pickup, vauxhall, ford, og hanomag og alt var til salgs.

Men det som var mest interessant for oss var en 1958 modell Olympia varebil.

Bilen var ganske komplett men bar preg av tiden tann, men det var absolutt håp for den.

 

 

Vi tenkte at vi fikk prøve å få en pris ut av eieren, og etter litt om og men så skulle vi få den for 15000 og siden vi ikke trodde på julenissen og bilen ikke var laget av gull så lot vi det være med det og satte kursen hjemover.

 

Så nok en gang reiste vi tomhendt hjem uten noen Ascona A, men vi gir ikke opp og jakten fortsetter.

 

Opelhilsen fra

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad



 

Jakten på en Ascona A

Del 2

 

Etter noen uker så fant Torbjørn en Ascona A på internett og tok kontakt med eieren og han sa at bilen var bra og Torbjørn fikk avtalt en pris og vi skulle på tur for å hente Ascona i nærheten av Hvittingfoss. Det er jo en liten tur på ca 60 mil men fikk våge seg.

Passaten til Torbjørn ble pakket med vinterdekk, batteri, verktøy, slepetau og alt annet som en kunne få bruk for på en slik tur. Bilen skulle være kjørbar men vi tok med nok utstyr i tilfelle vi fikk problemer på hjemveien.

 

En sen fredag kveld kjørte vi fra Malmedalen med kurs sørover. Turen nedover gikk veldig fint og vi ankom Hvittingfoss i 7 tia på lørdag morgen og da var vi ganske trøtte så vi måtte finne en plass hvor vi kunne sove litt i bilen før vi ringte på eieren for å guide oss helt frem.

Men hvor skulle vi stoppe å sove sa Torbjørn, jo vi kunne da parkere uten for kirken som vi nettopp passerte sa Svein Magne. Der er det stille og rolige naboer så det må da gå greit.

Som sagt så gjort, vi fikk et par timer på øyet i Passaten før vi kjørte ned til sentrum og fikk oss litt mat.


Gammel Olympia som sto i en hage.

 

Etter å ha fått i oss noe junkfood så ringte Torbjørn eieren av bilen og han kom å viste oss veien frem. Etter en rask kikk så fant vi ut at denne bilen var langt fra så bra som Torbjørn hadde fått beskrevet over telefon. Det var masse rust både her og der. Etter en stund fant vi ut at denne bilen ikke var noe for noen av oss. Men vi fikk en kikk på låven og der var det to andre Ascona A og en Ascona B men disse var også i nokså dårlig forfatning så da fant vi ut at vi fikk bare reise hjem igjen uten bil.

 

Vi fant ut at vi fikk ha øynene med oss og se om vi fant noe annet morro på veien hjem.

Det tok ikke lang tid før vi fikk øye på en 50-talls Olympia i en hage rett ved Hvitingfoss.

Vi måtte jo selvsagt se på den. Da vi kom inn der så sto det mange biler der, 2 stk tidlig 50 talls Olympia, 2 stk P1 og en Manta A pluss en masse andre biler av forskjellige merker.

Vi prøvde å komme i kontakt med eieren av bilene men han var ikke hjemme så det ble med titten.


Enda en Olympia.

 

Vi kjørte da videre og kom ikke så veldig langt før vi så en Olympia A som sto nede ved ett hus, og vi måtte selvfølgelig ha oss en stopp. Der traff vi en kar som ikke bare hadde den Olympiaen som vi så ved første øyekast, men vi måtte jo bli med i garasjen å se på en Kadett B Coupe som han holdt på å restaurere. Bilen var nesten ferdig og det var vel bare lakk og noe med motoren som gjensto. Han hadde også en annen Kadett B Coupe som han hadde hatt ett ublitt møte med en elg med. Den bilen sto under en presenning i hagen og det var vist det neste prosjektet hans. Etter en lang og hyggelig prat så dro vi videre.

 

Etter å ha kjørt et stykke uten å ha sett noe som fanget interessen  så passerte vi ett høggeri.

Her måtte vi innom og her var det ikke småtterier som møtte oss, her var det biler og deler i store hauger. Vi fik snakket med eieren og fikk se oss litt rundt inne på delelageret og her var det masse deler kan man si. Vi fant fort frem til Opel delene og begynte letingen etter noe gull, men det var ikke gull alt som glimret der heller så vi gikk ut og begynte vandringen mellom hundrevis av biler for å se om det var noe vi hadde bruk for. Vi fant lite som var noe for oss men ble imponert over de hundrevis om ikke tusen dører som sto rundt omkring. Men dessverre så sto disse ute og rustet så det ble med titten.


Torbjørn i en haug med dører.

 

Vi dro videre og etter en stund så skimtet vi en stasjonsvogn langt oppe i skogkanten inne blant noe kjerr, kunne det være en Rekord C ! Vi fant en vei som gikk oppover i lia og fant til slutt bilen som viste seg og være en Citroen DS stasjonsvogn i veldig dårlig forfatning, på gården rett ved sto det mange Citroen biler av forskjellige typer, så her var det en som hadde sansen for franske biler som bodde fant vi ut. Så da kjørte vi bare videre.

 

Ett stykke lengre oppe i dalen så såg vi mange biler som sto oppe ved en gård langt oppe i lia.

Her måtte vi opp å se om det var noe interessant, men så var det dette med å finne veien opp dit, det var ikke enkelt. Det endte med at vi kjørte oss fast på en vei som lignet ett gjørmehull og Torbjørn måtte ut å skubbe og etter litt frem og tilbake så kom vi oss løs. Da fant vi ut at hvis vi skulle komme oss hjem så var det best å fortsette.

 

Vi kjørte da oppover i retning Gjøvik og på turen dit stakk vi innom Rune Lilleborg og fikk oss en hyggelig prat og en titt i garasjen. Rune holdt på med en Rekord D stasjonsvogn som kommer til å bli veldig fin når den blir ferdig. Etter en god stund med prat og garasjerunde så satte vi kursen videre oppover.

 

Vi kjørte oppover til Dovre og tok oss en stopp på Hydro der og fikk oss litt mat og en etterlengtet blås.

Da vi skulle til å kjøre så stoppet det en bil med en bilhenger på og oppå den sto en VW Karmann Ghia. Vi måtte jo selvsagt bort å se, bilen var helt strøken så dette var en skikkelig flott veteranbil. Så la vi merke til att registreringsnummret på trekkbilen var fra hjemlige trakter og da måtte vi jo finne ut hvem dette var. Og ved en nærmere kikk inne i lokalet så satt det to gamle kjenninger hjemmefra. Så da ble det nok en lang bilprat før vi kunne sette kursen hjemover.

 

Vi kom oss hjem til slutt, men uten noen Ascona A.

Men jakten fortsetter.

 

 

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad


 

Jakten på en Ascona A

 

Del 1

 

Dette starter med at to Ascona frelste typer hadde kommet frem til
at en Ascona A d
et må vi bare ha. De to Ascona frelste typene er: Torbjørn Talstad og Svein Magne Melsæter, begge bosatt i Malmedalen i Fræna kommune og har faste tilholdsted i hverandres låver og garasjer.

 

Etter mye prat om Ascona og enigheten om at en sånn må bare vi ha, så dukket Egil Talstad opp med en ny innkjøpt Ascona A en dag vi sto å hang i garasjen til Torbjørn. Det var stas å se Egil med den Asconaen så da ble jo ikke lysten på en sånn bil mindre for å si det sånn.

Torbjørn har eid flere Ascona A tidligere men dem har enten blitt krasjet eller rustet opp.

Men han skal ha en sånn bil igjen bare den rette bilen dukker opp.

Svein Magne har 2 stk Ascona B og har eid noen Ascona C som fremdeles er i familiens eie, så det hadde væt kjekt å hatt en Ascona A for å gjøre samlingen komplett.


Den flotte Ascona A som ble alt for dyr.

 

En dag fikk Svein Magne en telefon fra en kar som hadde en strøken
Ascona A til salgs.

Han fortalte at bilen hadde vært i familiens eie siden den var ny og
hadde bare 104000 km p
å telleren. Etter en kjapp prat med Torbjørn ble det bestemt å dra å se på bilen som sto bare

Ett kvartes kjøring fra Malmedalen.

Da vi kom frem til bilen var det ett flott syn som møtte oss, bilen var helt original, ingen rust

Og ingen skader på den. Dette var en perfekt bil for oss. Etter en nøye kikk på bilen var det klart at vi fikk prøve å kjøpe den. Men etter hvert så ble denne bilen alt for dyr for oss og vi fant ut at vi fikk heller fortsette jakten på en Ascona A i en annen prisklasse.

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad

 

Siden jeg har etterlyst flere ”nyere” biler på Opelregisteret sine sider og i blad, så tenkte jeg at det var min tur til å komme med et lite bidrag. Hvorfor kjøpte jeg Opel?  Jo, det var i januar 2003, Sigurd var kommet til verden høsten før, med et digert barnesete i baksetet på en liten VW Golf.
Var inne på tanken om å bytte til ny VW Passat, men disse stod jo på hvert eneste gatehjørne. Hadde lyst på noe som ikke så veldig mange hadde, og i vinduet på Autoservice i Kristiansund stod en blank og fin Opel Omega og vinket til meg når jeg kjørte forbi. Den måtte jeg bare inn å se på, og hekta ble jeg. Fikk forloveden med meg bort å se på, og da ble det prøvetur.



Bilen, en 2000 Omega B 2,2i 16V Elegance, med automat, soltak og minne på setene, ja til og med varme i baksetet. Handel ble det, og vi ble etter hvert mildt sagt imponert over den enorme plassen i Omegaen. I tida som fulgte så slet jeg virkelig med å venne meg til å kjøre bensinmotor, 4 trinns automat med mye turtall, etter å ha kjørt VWGolf med 115hk TDI.
Den smetter jo ned i 2. gir og 5000 omdr bare du skal ta ei enkel forbikjøring, men nå har jeg slått meg til ro med den får bare gjøre som den selv vil, automat heter det jo. Mange av mine kompiser har ofte terget meg med at ”Nullmega” og bakhjulstrekk må da være kjelke på vinteren? Men det preller av for jeg synes faktisk den er en kjempegod vinterbil.


Tilfeldighetene gjør at jeg er medlem av opelregisteret. Vi har campingvogn og spikertelt sammen med min søster og svoger, og den står på Halsetløkka Camping på Oppdal. Snakka med eieren av campingplassen som fortalte om ei helg det skulle være Opeltreff.
Den helga skulle vi oppover, det var ingen diskusjon om. Gikk hele helga og kikka på mange fine Opler, og på søndag når vi skulle hjem parkerte vi ved sanitæranleggene for å kaste søppel. Da kom vi i kontakt med Kjell Olsen og Svein Magne Melsæter som kom stormende bort til oss. Kjell som var ivrig på Omegaen, gikk rundt og fortalte meg hva som var i vente av reparasjoner. Svein Magne noterte navn og nummer, på ei blokk og spurte ikke engang om jeg ville være medlem, den saken var klar.
Siden har det egentlig blitt Opel for alle penga, og mange trivelige møter og samlinger i avd. Romsdal. Når det lir til vårs, tenker jeg å invitere til en lørdagssamling hjemme hos meg (poleringsdugnad), så er dere herved advart.

Hadde en 93 Primera til arbeidsbil, men det gikk vel ikke nå som vi var blitt Opel- fantast. Vectra måtte det bli, og fant en 97 B 2,0DI (82hk) som stod i Kristiansund. Var og kikka på bilen, og fant ut at det ble egentlig et lite prosjekt. Den var i mine øyne nær vanskjøtt, og trengte omgående kjærlig pleie av en bilinteressert. Fikk den hjem, og olje var det første den måtte få.



Siden har den fått storrengjøring, hengerfeste, nye bein å stå på, full tectyl behandling, sveising av dørlåsfester på begge hjulbuene bak, sandblåsing og lakking av andre rustflekker, felger og dekk, og nå til slutt et sett tusenmetere i front. Så den kommer seg da sakte men sikkert, og bedre håper jeg den blir.

En ting som er synd er at Opel har sluttet å lage en stor bil som kan trekke litt ekstra på kroken. Vectra stasjonsvogn stopper nå på 1500kg, og det er litt for lite til at det går an å bytte.
GTS versjonen som kan trekke 1600kg er ikke særlig egnet til en småbarnsfamilie som er blitt bortskjemt med plass, så det blir vel å kjøre Omega noen år til tenker jeg. Drømmen min er en Vectra stasjonsvogn 4X4 med 150hk dieselmotor og automat, og at den trekker 1900kg på kroken. Den vil helt sikkert bli en skikkelig ”Passat- killer”, og samtidig gjøre det mulig å fortsette å kjøre Opel også i fremtiden.

Nå har jeg fortalt litt om bilene mine, og lover å komme tilbake med reportasje fra dugnaden. Håper at også flere med litt nyere Opeler kan bidra slik at dette ikke blir en veteranbilklubb.


Opelhilsen

3577, Svein Magne Gustad.

 
Svein Magne Gustad

 

Henting av Rekord E1.

 

Ja da var det nok en liten bilhandel på gang.

Men denne gangen trenger vi ikke å dra så langt for å hente bilen og heller

Ikke trengs den å hentes på henger.

Dette er en Rekord E1 1981 modell, en eiers bil som har gått 152000 km.

Det begynte med at eieren av bilen John Sølsnes ringte meg en fredag og fortalte at han var ute etter en kar som kunne ta godt vare på bilen hans for nå var han for gammel til det.

Jo det kunne jeg selvsagt og det ble avtalt at jeg skulle ta meg en tur å se på bilen rett etter jobb.


Når jeg kom frem og fikk se bilen og eieren så kjente jeg begge to igjen, jeg hadde snakket med han før for lenge siden og snakka om bilen ved ett kjøpesenter i Molde.

Det tok ikke lang tid for å bestemme meg for å ta hånd om bilen og vi ble enige om en pris.


 

Dagen etter var det klart for henting av bilen og Torbjørn og Aud Kari ble med for å sikre at bilder ble tatt og bilen kom seg til Malmedalen.

Rekorden hadde ikke vært startet på en 3-4 måneder men startet utrolig lett og motoren gikk veldig fint. Da var det bare å få papirene i orden, og penger og bil byttet eier, og alt var såre vel. Rekorden kom seg til Malmedalen, og Torbjørn fikk æren av å kjøre den hjem.

Den har fått en lettere service etter den kom hjem og skal få en liten oppjustering av bremsene bak og da er det ikke umulig at det er denne bilen som blir med på treff i år.

 

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter

Aud Kari Misfjord

Torbjørn Talstad


Svein Magne og John Sølsnes