Henting av Kadett C

 

Dette startet med det dukka opp en annonse på nettet med en Kadett C som sto til salgs.

Bilen så da fin ut og det var visst også med noen deler. Noe særlig mer enn det visste vi ikke før vi til slutt bestemte oss for å ta en telefon for å sjekke dette litt nøyere.

Jo etter en kjapp prat så ble det bestemt at vi fikk ta en tur for å se litt nøyere på dette.

Det var masse deler og to biler som selgeren skulle kvitte seg med.




Vi tok turen til Kristiansund, og kikket på bilene og fikk rede på sånn ca hvor mye deler det dreide seg om. Bilene var en 1978 Kadett C sedan og en 1978 Kadett C caravan som var nedplukket.

Sedanen var registret og fint kjørbar med noe rust her og der, caravanen hadde stått i garasjen nedplukket i 10 år og var omtrent helt rustfri.

Vi kom frem til at dette kunne vi kjøpe sammen og se om vi fikk gjort noe fornuftig ut av det.


Forhandlingene ble startet på stedet og handelen ble avgjort etter en rekke tekstmeldinger og telefonsamtaler utover kvelden og neste morgen.

Det siste selgeren sa var at dere må ha stor bil for det er mye deler, og vi hadde ikke sett alt han hadde.

Helga etterpå var det klart for henting, vi hadde leid biltralle, lånt hengere og en kassebil for å få med oss alt.


Jeg og Torbjørn henta biltralle og plukka opp Anne Mari og dro for å starte hentinga av alt.

På første turen fylte vi Mercen med deler og med caravanen fult av deler på tralla og Torbjørn kjørte sedanen full av deler. Da var det rett hjem og losse av for så å levere biltralla, hente en henger og så hente kassebilen og en henger til.

På andre turen fylte vi Mercen med henger, og kassebilen med henger med deler og det gikk akkurat på.

Det ble en stor jobb med å plassere alt i garasje og låve men det gikk til slutt.

 

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter

Torbjørn Talstad

Anne Mari Melsæter





 

På tur etter Kadett A

 

Den 17 mai er en fin dag å selge å kjøpe bil på.

 

Etter å ha lagt ut på nettet en småsliten vectra og solgt den i løpet av noen timer på 17 mai

Så ble jeg sittende å kikke på annonsene på nettet, og der dukka det opp en Kadett A stv.

Kjekt å ha tenkte jeg, en Kadett A er jo kult. Det har seg også slik at den første bilen foreldrene mine hadde var en Kadett A og jeg hadde tenkt en stund på å få tak i en slik.

Jeg ringte fyren som hadde den og etter å ha kikket på bilder og diskutert pris så ble vi enige.


Så da hadde jeg både kjøpt og solgt bil på 17 mai, ikke noe er vel bedre enn det.

Men bilen befant seg i Arendal, bare ca. 75 mil hjemme fra, en liten tur det som Kjell sier.

Etter noen uker så var det klart for henting av Kadetten. Hadde lånt henger og Torbjørn slo seg selvfølgelig med. Vi dro av gårde fredag kveld og kjørte nedover og var fremme i

Arendal lørdag formiddag. Vi fant frem og fikk Kadetten på hengeren og startet straks på hjemturen.




Vi stoppet etter noen få mil og fikk oss noe mat og så var vi på veien igjen.

Vi kom hjem tidlig søndag morgen og da måtte vi bare parkere og få oss litt søvn, for det hadde det ikke blitt mye av på turen. Kadetten har nå fått det fint i garasjen i Malmedalen og vi får se når den kommer på veien.

 

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad


 

Henting av kadett a sedan

 

 

Ja da var det på’n igjen.

Etter å ha kikket på noen gamle bilder som mine foreldre hadde

så dukket det opp ett bilde av den første bilen mine foreldre hadde.

Dette var en 1964 Opel Kadett A sedan.
Da ble det selvsagt snakk om
att en sånn bil hadde vært moro og hatt.
Etter en tid så ringte Torbjørn at nå lå det en slik
bil til salgs på finn.no, jo jeg ringte til eieren og fortalte historien om tanken bak en slik bil og det ble selvfølgelig handel pr. telefon.

 

Bilen var jo selvsagt ikke så langt unna, bare nede ved Horten ca. en 70 mil unna.

Så da måtte vi ut på tur igjen, henger ble leid og vi satte kursen sørover en tidlig lørdag morgen.

Kjørte hva remmer og tøy kunne tillate og vi var fremme ved Horten sent på

ettermiddagen.
Der ble vi møtt av en veldig hyggelig kar og vi ble straks invitert inn
i lokalet der kadetten sto og kaffen kom på bordet.


Etter litt kaffe og prat så ble kadetten lastet på hengeren og vi kunne ta fatt på veien hjem.

Turen hjemover gikk fint og vi tok en stopp ved Drammen så Torbjørn fikk handlet seg en gammel Omega.Vi kom frem tidlig søndag morgen og kadetten  og Omegaen kunne begynne sine nye liv i Malmedalen.

 

Opelhilsen fra

Svein Magne Melsæter

Torbjørn Talstad








 

Henting av 2 stk Ascona C.

 

Det er ikke bare Torbjørn og Svein Magne fra Malmefjorden som driver

å henter biler rundt omkring.

En kompis av oss, Frank Vederhus er en gammel Opel elsker som har mange opler på samvittigheten. Vi slo oss med da Frank skulle hente 2 stk Ascona C som han hadde kjøpt.

 

Vi kjørte utover til Farstad der hvor bilene sto, Frank og Torbjørn i en bil og Svein Magne og Aud Kari i en. Vi skulle også hente ett lass med deler på Eide på Nordmøre i samme slengen tenkte vi.

 

Vi kom frem til dit bilene sto og fikk kikka oss litt omkring og kikka litt på de andre bilene som sto der også. Torbjørn og Frank fikk start på den ene Asconaen og da var det bare å komme seg av gårde og få den hjem til Frank. Mens Torbjørn og Frank fikk fraktet Asconaene til Malmefjorden så reiste vi andre til Eide og begynte å lesse deler og det var ikke så lite av dem heller. Det ble 4 turer etter Rekord E2 deler og to turer for å hente asconaene så da hadde vi utnytta lørdagen godt mente vi. Så er det noen som trenger E2 deler så er det bare å si i fra.

 

Opelhilsen fra

 

Svein Magne Melsæter

Aud Kari Misfjord

Torbjørn Talstad

Frank Vederhus



 

Dette begynner med at Kjell Olsen fikk ett tips om at det sto en Opel Senator CD på Senja.

Etter litt etterforskning og en del telefonsamtaler fikk Kjell sporet opp eieren og avtalte at han skulle få se på bilen.

Kjell fikk sett på bilen i oktober og han mente at jeg trengte en skikkelig grombil, jeg ble ringt opp av Kjell og fikk høre på motorlyden pr. telefon, og da ble det til at den måtte jeg ha.

Det viste seg at dette var en 1986 Senator 3.0i CD automat med alt utstyr inkludert digitalt instrumentering, kjørecomputer osv.


Digitalt i Senator'n ja.

Vi hadde tatt kontakt med 5 tidligere eiere av bilen og det viste seg at dette hadde vært en bil som hadde blitt tatt godt vare på.

 

Kjell avtalte handel med Børge Bendiksen som er den som har vært lengst medlem av opelregisteret i Nord - Norge, han har vært medlem siden foreldrene hans kjøpte ny Senator 2.2i i 1986. Den bilen har han fortsatt og den har vært i familiens eie helt siden den var ny.

Han skulle egentlig selge den bilen også, men etter mange kaffebesøk og mye bilprat med Kjell har han inntil videre bestemt å fortsatt beholde den bilen, noe som vi mener er en selvfølge. Det viste seg at Bendiksen også satt på ett stort delelager, men det blir en annen historie som vi får komme tilbake til.


Opel Senator 3.0i CD.

Da begynte den store planleggingen med hvordan vi skulle få fraktet bilen hjem til Svein Magne. Det var jo et lite stykke å hente den også, men som Kjell sa, det er jo bare 1400 km en vei.

Etter mye frem og tilbake fant vi ut at den beste muligheten for å få bilen til Malmedalen måtte være å ta det i sammenheng med årsmøtet til Opelregisteret. Da skulle jo Kjell nedover allikevel og Svein Magne kunne sitte på oppover til Nordkjosbotn etter årsmøtet for så å kjøre bilen nedover.

Det hadde seg også slik at Kjell hadde en kompis som skulle ha fraktet en Ford Probe fra Oslo til Nordkjosbotn, og da vi så at været skulle bli bra den helga så bestemte vi å ta med den i samme slengen.


Årsmøte helgen nærmet seg og Kjell kjørte fra Nordkjosbotn onsdag den 23. November og ankom Molde 1400 km senere på torsdag og hentet meg på jobb kl. 16.

Fredag kl. 16 startet vi turen nedover til Oslo med årsmøtet til Opelregisteret som mål, vi var fremme i Oslo kl. 23.30 samme kveld.

Lørdag var vi på årsmøte og dro derfra kl.18 og kjørte da til Gjerdrum og hentet Ford Proben, etter ett raskt kaffebesøk hos søsteren til den nye eieren startet turen nordover.

Etter litt kjøring og opptanking av drivstoff ved Lillehammer så fant vi ut at spylervæskebeholderen var lekk. Da ble det til å kjøre nordover uten spylervæske på Proben, men som en rutinert landeveistraver har jo Kjell utstyret i orden der er Jif vindusvask og tørkerull er standard utstyr i bilen så det skulle gå greit.

Vi kjørte jevnt oppover, Svein Magne hørte på lydbok og Kjell pratet i mobil for det meste av den strekningen, så det gikk radig unna.

Det vi savnet mest var nok Walkie Talkie.

Vi måtte stoppe ved Oppdalsporten for da var unge Melsæter rimelig smal i øya og måtte ha en blund.

Vi parkerte bak noen søppelcontainere kl. 2 på natta og Svein Magne krøp ned i soveposen og sov en 3 timers tid mens Kjell leste bok.

I 5 tia gikk turen videre nordover til Steinkjer og da måtte unge Olsen melde pass.

Vi parkerte på en rasteplass bak noen vogntog kl. 8 på morgenen og vi sov til kl. 9.30 så da fortsatte vi videre nordover.

Da vi begynte å kjøre igjen viste det seg at det da var blitt glatte veier så tempoet gikk betraktelig ned.

Vi kjørte i ett strekk til vi var kommet ned av Saltfjellet på nordsiden.

Der stoppet vi på en kafe og fikk oss middag. Det var da Svein Magne begynte å synes at nå var det kjørt ganske så langt, men fikk da vite av Kjell at det var ikke så langt igjen.

MEN!!!!!!!

Etter minst en times kjøring fikk unge Melsæter bange anelser og måtte forsikre seg om at det ikke var så langt igjen og fant da ut at ”ikke så langt igjen” var 500 km, en strekning som er Molde – Oslo.

Pokkers nordlendinger og avstander tenkte Melsæter, dem har jo ikke begrep om hvor langt en liten tur er… (liten tur for en nordlending er minst 1000 km, og for en søring maks 50 km.).

Vi ankom Nordkjosbotn kl 24 søndag kveld etter da å ha tilbakelagt 1600 km fra Oslo.

Det ble da en rask matbit og rett til køys.


Senatoren har kommet til Malmedalen.

 

Vi hadde ett veldig glatt føre hele veien, men fint vær.

Kjell kjørte en ny Golf pluss og Svein Magne kjørte 1989 Proben til Gunnar Løvli problemfritt oppover, og for Svein Magne som med dårlig rygg, faktisk var veldig fornøyd med setene i Proben, og den var god å kjøre.

 

Som om ikke det var nok, Kjell sto opp 5 timer etterpå og kjørte naboene til Tromsø, da de skulle ut og reise. Det er da en ”snartur” på 200 km tur-retur.

 

Så startet dagen med å levere Proben til Gunnar og litt kaffedrikking rundt omkring. Gunnar var strålende fornøyd med bilen og vi fikk låne en bærbar hjelpestarter i tilfelle det var lite strøm på Senatoren.

Vi kjørte hjem til Kjell for å få oss litt mat og så la vi turen ut til Senja for å hente Senatoren.

Underveis dit så oppdaget vi en 1966 Kapitan og i ettertid har jo Kjell kontaktet eieren av den og forhørt seg litt om bilen.

Vi ankom Gibostad på Senja der Senatoren sto kl.13, dit er det jo bare ca 200 km tur – retur fra der Kjell bor.

Vi fant da en helt komplett nedfrosset bil, det går ikke å få en bil mer nedfrosset enn dette. Selvsagt så måtte hjelpestarteren til, men vi fikk ikke start på Senatoren før batteriet på hjelpestarteren var brukt opp.

Så fant vi to kloke hoder ut at f** det var jo ikke bensin på bilen.

Vi dro da til nærmeste bensinstasjon med tomme spylervæskekanner og fylte bensin i disse. (Det var en liten tur, heldigvis.)

Etter å ha fått fylt bensin på bilen måtte vi ut å få lånt oss en ny hjelpestarter.

Den fant vi hos en utrolig hjelpsom og trivelig kar på Mekonomen bilverksted på Gibostad. Jeg stakk innom der og spurte om jeg kunne få låne en hjelpestarter. Det var ikke noe problem, selv om jeg aldri hadde vært i Nord-Norge før og aldri sett han karen på verkstedet før. Han verken spurte hvem jeg var eller hvor jeg skulle, men låne, det fikk jeg.

Men det hjalp ikke det heller, bilen ville ikke starte. Vi stoppet forsøkene før vi hadde brukt opp batteriene på den starteren også.

Kjell mente at pluggene var fuktige og vi burde ta dem ut for å sjekke det, verktøy hadde jo Kjell på lur så det gikk da fint.

Da begynner ting å løse seg, første pluggen gikk lett løs og de resterende 5 trengte man ikke noe verktøy for å ta ut da disse sikkert hadde blitt glemt skrudd til da dem var skiftet.

Da disse var satt ordentlig i, var det start på bilen med det samme.

Gromlyden av rekkesekseren var som musikk i våre ører.

Bilen var så nedfrosset av vi lot den stå og gå i 2 timer.

Vi stakk da innom Mekonomen på Gibostad med hjelpestarteren og ble da bedt inn på kaffe.

Etter en lang stund med kaffe og prat dro vi tilbake til Senatoren, for vi måtte få fylt luft i dekkene, fylt opp tanken og få festet prøveskiltene.

Selvsagt så passet ikke hullene på prøveskiltene og vi måtte nok en gang innom verkstedet å få boret nye hull i skiltene.

Utrolig hyggelig og hjelpsom kar han på Mekonomen i Gibostad ja.


Kjell Olsen og Svein Magne Melsæter.

 

Da vi kom til bensinstasjonen oppdaget vi at det var lekkasje på det ene dekket og ulike dimensjoner på dekkene, og to av dekkene var helt utslitt.

Da ble gode råd dyre for å si det mildt.

Vi ringte da til Gunnar Løvli, og han kunne komme på verkstedet sitt på Storsteinnes og legge på nye dekk.

På tur dit oppdaget vi at venstre bremsecalipter bak ikke var i orden, og bremsene bak lå på og felgen var ganske så varm.

Vi kom frem i 19 tiden på kvelden og Gunnar sto klar, det var bare å få på nye dekk.

 

Kjell og Svein Magne skrudde av bremsecalipteren og fikk den til å fungere slik at en kunne kjøre med den, mens Gunnar la på nye dekk.

 

Klokken 20.15 mandag kveld startet unge Melsæter på turen hjemover.

Kjell kjørte med ett lite stykke for å sjekke at bremsene fungerte fint og det gjorde de.

 

Jeg hadde da aldri kjørt bil med automatgear før så det ble en liten utfordring til å begynne med, spesielt da det fra Bardufoss og ned til Fauske var veldig glatt føre. Jeg ankom Fauske kl. 4.15 på natta, og krøp i soveposen. Etter da å ha sovet i en time og tre kvarter fikk jeg startet opp bilen og la turen sørover kl. 6.10 tirsdag morgen.

Jeg kjørte da i ett strekk fra Fauske til Molde med unntak av to bensinfyllinger.

Bilen gikk problemfritt hele turen og det er bra for en bil som har stått i flere år.

Været nedover var bra fra Fauske til Steinkjer, men da kom snøværet og kjøreforholdene ble helt elendige.

 

Jeg ankom hjemme i Malmedalen kl. 22.30 på tirsdag kveld. Da hadde jeg og Kjell, kjørt 3700 km hver, og det er da ikke verst.

Det er vel kanskje det nordlendingene kaller en litt lengre tur det da.

 

Det planlegges flere ekspedisjoner i løpet av 2006.

Disse kommer vi sikkert tilbake til.

 

Hilsen fra Gutta På Tur

 

Kjell Olsen og Svein Magne Melsæter