Romsdals Budstikke 11/6 2005

Bilklubben Opelregisteret ble stiftet i 1983. Ett av hovedmålene er å stimulere til restaurering og bevaring av Opel-modeller av teknisk og historisk interesse. Klubben skal samtidig arbeide for økt kunnskap om og interesse for Opel.

Den 27. mai i år ble den lokale avdelingen av Opelregisteret startet i Romsdal. En vennegjeng fra Malmefjorden er pådrivere, og de stortrives med sine Opel-biler.

De fleste har litt eldre modeller Opel-biler, som de bruker daglig og er godt fornøyd med.


Torgeir Melseter med Commodore A.

 

Tradisjon.

I min familie har det vært Opel siden 1965, da kom den første Opelen på gården heime. Siden har det vært rundt 30 stykker. Opel er en enkel bil, som det er lett å skru på. Det er også let å skaffe deler. Det finnes mye deler til eldre Opel-biler hos bilopphoggere. Deleprisene hos forhandler er også gunstige på Opel. Men det kan være vanskelig å få kjøpt deler til biler som er over 25 år gamle, sier Svein Magne Melsæter, leder i Opelregisteret avdeling Romsdal.


Svein Magne Melsæter med Rekord D Cupe.

 

Vi møtte Opelgjengen i Molde nylig. Oppdraget vi hadde gitt var følgende:

Ta med en bil fra hvert tiår de siste 50 år slik at vi kan se utviklingen. Det var ingen problem. En av de fineste bilene som kom var Bjørn Hatle sin Opel Rekord 1957 modell. Svart og blank i lakken, hel og fin innvendig og med orginalt soltak.


Biler fra hvert tiår fra 50-tallet til nå.

 

Mekker selv.

Denne bilen har en 1500 motor på 55 hk. Jeg har mekket en del på den selv. Det er alltid småting å passe på når man har en så gammel bil. Men bilen går godt, jeg bruker den på småturer i lokalmiljøet, sier Bjørn Hatle. Til daglig kjører han en nyere Opel-modell. Torgeir Melseter og hans Opel Commodore representerer 60-tallsmodellene. Da denne modellen kom i 1967, var den en uoppnåelig drøm for de fleste. Torgeir er en av de mest ivrige i klubben, og har en stor samling Opel-biler, både med og uten skilt.

Likevel drømmer han om flere. En Opel Diplomat V8 1965 modell er drømmen, smiler Torgeir Melseter.

Denne dagen har Opel-entuitastene fått låne en splitter ny Opel Astra Twincam fra Wiigmaskin. Det er blitt andre tider for Opel også. Galvanisert karosseri tar vekk rustproblemet, her var ikke Opel blant det første. En titt i motorrommet forteller at her er det ikke bare å sette i gang med skiftenøkkel og skrujern. Dataverdenen har for lengst overtatt. I de eldre bilene er det derimot lett å arbeide for nevenyttige mekkere, og det gjør de.


Svein Magne Melsæter, Bjørn Hatle og Torgeir Melseter.

 

Sosialt.

Vi liker å komme sammen, prate bil og mekke. Vi er vanlige folk som trives med hobbyen vår. Til jonsok drar vi til Oppdal på treff, forteller Svein Magne Melsæter.

Det er flere Opel-klubber, en for dem som driver med motorsport og en for performance-biler. Opelregisteret er en klubb for alle med sans for Opel.

Man trenger ikke ha verken en flott eller spesiell bil for å bli med. Klubben har over 1200 medlemmer i Norge, nå håper de lokale entusiastene å få med seg mange i klubben i Romsdal. For Opel er det mye av, dette har vært en folkebil i Norge siden 1960-tallet. Det finnes også noen eldre eksemplarer, den første Opel ble bygget i 1899.

Nettadresse til klubben:

www.opelregisteret.no

 

 

 

Olav Skjegstad

Romsdals Budstikke
11/6 2005


Barna trives godt i baksetet på en Commodore A.


Torbjørn Talstad, Torgeir Melseter og Olav Skjegstad.


Bjørn Hatle sin 1957 Rekord.

Foto: Gjermund Lien.

 

Mano Forsman

Etter å ha drevet å lagt ut ting og tang på nettsidene så kommer en i kontakt med mange hyggelige folk.

Jeg fikk en mail fra Mano Forsman fra Ørnskøldsvik i Sverige, han er rett som det er inne på våre nettsider. Han sendte meg bilde av sin 1956 Rekord som jeg la ut som dagens bilde på nettsidene.


Mano Forsman.

Han syntes dette var kjempe moro og jeg fikk flere bilder fra han, og disse syns jeg kan få en liten plass i bladet vårt.

Rekorden kjøpte Mano i 1973 for å bruke som vinterbil, og 3 år senere kjøpte han enda en 1956 Rekord.

Bilene er i brukstand og brukes daglig året rundt.

På begynnelsen av 80-tallet ble han påkjørt og Rekorden fikk en del skader som ble reparert.


Ved siden av de to Rekordene har Mano flere Cadillacer og flere andre US biler.

Han driver også med å restaurerer og samler på jukeboxer.

Dette kan dere se på hans hjemmeside:
http://www.paalupaikka.com/forsman/jukebox_engl.htm

 

 

Mvh

 

Svein Magne Melsæter








 

Jakten på en Ascona A del 6

 

Jaktsesongen er ikke over.

 

Vi som jakter på gamle Asconaer må stå på litt nå før det blir ferietid og

At høstjakta endelig kan begynne.

På Mageli treffet fikk Torbjørn kontakt med en kar som skulle selge en Ascona A 1972 modell, grønn med røde skjermer og ellers godt slitt. Bilen kom til Mageli og ble besiktiget og når vi hadde kommet hjem så ringte Torbjørn karen og prisdiskusjonen begynte, og etter noen dager ble det enighet.


Vi kjørte til Dombås i Torbjørn’s Fiat Barchetta, for det er jo tøft å kjøre uten tak selv om det var en og annen regnbyge.

På Dombås ble vi møtt av en trivelig kar og en småsliten Ascona A.

Penger og bil byttet eiere og vi kunne starte hjemturen og se hva den gamle Asconaen var god for. Bilen gikk godt og vi kom oss vel hjem med nok en Ascona A.

Men jakten fortsetter.

 

Opelhilsen fra

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad





 

Jakten på en Ascona A del 5

 

Jakten fortsetter.

 

Torbjørn har fremdeles ikke gitt opp å finne seg en flott Ascona A.

Denne runden av jakten på en Ascona A ble ikke helt som de andre turene vi har hatt.

Her dukker det også opp noen andre biler, en kan vel si at det baller litt på seg.

 

På forhånd har vi (Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad) hatt kontakt med

mange folk rundt omkring.

Både når det gjelder Asconaer og andre biler, det ringer folk, det kommer mailer og vi ringer og mailer.

Så da ender det av og til med at den bilen hadde vært moro å ha.

 

Torbjørn fikk kontakt med en kar fra Gol om at han hadde en veldig fin Ascona A som Torbjørn kunne få kjøpe, bilen var strøken ble det sagt og Torbjørn fikk noen bilder av bilen på mobilen og dem så veldig bra ut, men det er jo ikke lett å se detaljer på bilder på telefonen.

Men det ble til slutt en avtale på bilen og det måtte planlegges å hente bilen.

Svein Magne fikk en mail fra en kar på Trysil om at han hadde en Kadett City som var til salgs, og her ble det også mange mailer og telefoner frem og tilbake, bilder ble sendt og til slutt avtale om kjøp av bilen. Etter litt prat med Torbjørn så ble det til av vi skulle kjøpe bilen sammen. Vi begynte da å planlegge henting av Kadetten på Trysil og av Asconaen på Gol.

Litt tidligere så hadde Torbjørn lovet å ta over en Senator som sto på Tornes noen mil unna,

Men denne måtte hentes på henger. Kadett Cityen måtte også hentes på henger siden toppakningen var gått. Etter litt planlegging og lån av bilhenger så bestemte vi oss for at

vi fikk hente alle bilene på samme helga. Det er jo bare en liten tur som Kjell Olsen ville ha sagt. Det var jo bare 3 mil å hente Senatoren på fredag, 120 mil å hente Asconaen på lørdag og 94 mil å hente Kadetten på søndag.

 

 


Fredag 18 mai.

 

Fredag ettermiddag dro vi til Robert Beinset og fikk hentet hengeren vi hadde fått lånt,

og satte kursen til Tornes for å hente Senatoren.

Vi kom frem til Mindor Johansen og fikk stabla Senatoren på hengeren og Mindor

fikk satt frem kaffe og konfekt, og vi hadde rett så hyggelig med å kikke på Ghost Rider’s

halsbrekkende motorsykkelkjøring før vi satt kursen til Malmedalen for å sette fra oss Senatoren. Så var det å ta en tidlig kveld før vi skulle starte turen for å hente Asconaen i

6 tia lørdag morgen.

 

 

Lørdag 19 mai.

 

Vi kom oss opp veldig tidlig på lørdagsmorgenen og Torbjørn kom oppi Malmedalen litt over kl.6. Vi skulle kjøre Torbjørn’s Fiat Barchetta nedover, kjekt å kjøre cab tenkte vi.

Vi kom oss av gårde og rakk ferga, og tok en liten stopp på Åndalsnes for å fylle drivstoff.

Etter noen timers kjøring fikk vi ett glimt av en rar doning som sto oppe i skogkanten nede i

Gudbrandsdalen og vi måtte stoppe for å ta en titt. Det som sto der var ett vrak av en gammel beltevogn som hadde sett sine bedre dager.

Vi satte kursen videre sørover til Lillehammer der vi skulle møte Terje Sylte som sto klar med Hiace’en for det var en del deler som skulle være med hjem igjen.

Etter å ha stablet oss inn i Hiace’en og kjørt på noen av de dårligste asfalterte veiene i Norge

kom vi oss frem til Gol.


Der møtte vi Olav Stuvebakken, selgeren av Asconaen og han viste vei frem til dit bilen sto.

Vi var nokså spente på om bilen var så bra som han hadde fortalt oss og vi hadde spekulert litt

På om den kunne være så fin som det ble fortalt. For vi hadde jo litt erfaring fra slik som vi har skrevet om tidligere. Da vi kom frem til der bilen sto var det ett flott syn som møtte oss.

En kjempe flott Ascona A, rød og blank i lakken, en aldeles nydelig bil med knappe 62000 km på telleren..

Etter å ha inspisert bilen måtte vi en tur oppi bygda for å hente alle delene som fulgte med.


Da vi hadde fått alle delene inn i bilen til Terje så kjørte vi ned til Asconaen igjen.

Torbjørn fikk lettet litt på lommeboken og papirene ble ordnet og vi var klare for hjemturen.

Etter litt mat og røyk så tok vi fatt på Golsfjellet og kom oss til Lillehammer og hentet Barchettaen. Vi fant ut at vi begynte å få litt dårlig tid til den siste ferga så her var det bare å kjøre på. Torbjørn kjørte foran i Asconaen og Svein Magne hengende på hjul i Barchettaen.

Da vi kom til Dombås så ble vi vitne til at det gamle hotellet brant opp og etter en liten stopp der så var vi på veien igjen for vi hadde ei ferge å nå.

Det gikk unna og vi rakk ei ferge tidligere enn beregnet.

Vi kom frem til Malmedalen etter 120 mils kjøring og da var det bare å komme seg rett i seng, for neste morgen skulle vi kjøre til Trysil klokka 7.

 

 

Søndag 20 mai.

 

Klokka 7 var det klart for avgang til Trysil, hengeren ble satt på Mercedesen og vi var klare for nok en liten tur for å hente bil. Vi kjørte av gårde i retning Oppdal og kom dit og tok en liten stopp for å fylle drivstoff. Så var det opp til Ulsberg og nedover Østerdalen til Tynset.

En liten rast på Tynset for litt mat og røyk så føyk vi av gårde igjen. Vi så at vi hadde kjørt inn bra med tid så hvis vi sto på over Drevsjø så kunne vi komme frem en time før beregnet tid og det gjorde vi. Vi fikk Kadetten på hengeren og fikk gjort unna papirarbeidet og tømt lommebøkene våre. Da var det bare å sette kursen hjemover igjen.

Vi tok oss en liten rast og fikk oss litt mat mens vi beundret Kadetten som sto på hengeren.

Det gikk unna hjemover også og det var flotte kjøreforhold og svært lite trafikk. Så turen hjem gikk helt uten problemer. Da vi ankom Malmedalen etter 94 mil så var vi ganske fornøyd med å kjøre bil så det ble spøkt litt med om vi ikke skulle kjøre oss en tur for å se oss litt rundt i nabolaget, men det ble med tanken det ja.

Totalt så hadde vi kjørt 217 mil denne helgen uten noen problemer i det hele tatt og det var vi veldig fornøyde med.

 

Kanskje dette var det 5 og siste kapitlet i jakten på en Ascona A, men en vet jo aldri, det er jo fremdeles noen som ikke har skaffet seg en slik Ascona.

Men vi jakter stadig og skulle det dukke opp noe så skal dere få høre fra oss.

Kanskje det ikke blir så lenge til heller, det dukket noe opp i skrivende stund så vi er nok snart på’n igjen.

 

 

Opel hilsen fra

 

Svein Magne Melsæter og Torbjørn Talstad

 

Jakten på en Ascona A

 

Del 4

 

Jakten den fortsetter og denne gang har også en tredje person kastet seg inn i jakten.

Han heter Terje Sylte og bor også i Malmedalen og har tydeligvis blitt påvirket av

Svein Magne og Torbjørn’s jakt på en Ascona A, og alt annet som har med Opel å gjøre.

Han har vel hørt vi snakket om den Asconaen som vi var å kikket på i del 1 av denne jakten.


Og etter å ha blitt fortalt hvor bra den bilen var så ble det til at Terje og Torbjørn dro og så på bilen. Etter litt kikking og prat så var Terje’s siste ord til eieren før dem dro hjem, at hvis noen

Flere ringte på bilen så kunne han si at den var solgt.

Etter det gikk turen rett til Svein Magne hvor Terje tegnet medlemskap i Opelregisteret og vi

Ble enige om at vi måtte være med når bilen skulle hentes.


En fredag ettermiddag hadde Terje hentet bilhenger og vi dro for å hente bilen.

Vi dro til Molde og fikk bilen opp på hengeren og Terje ble noen tusenlapper fattigere men

Med en Ascona A rikere.

Turen hjem gikk helt fint og vi fikk bilen av på tunet hjemme hos Terje, og det var stor stas ja.


Både fruen og naboen syntes bilen var veldig fin så da var alt i orden og Terje slipper trøbbel både på hjemmebane og hos naboen.

Nå er det bare å få byttet noen slanger og få på skiltene, en grundig polering og

da er det bare å kjøre i vei.

Men fortsatt er det da noen som ikke har fått tak i en Ascona A så jakten fortsetter.

 

Opelhilsen fra

Svein Magne Melsæter

Torbjørn Talstad

Terje Sylte